Category Archives: Barentshavet

Planteplankton er en av bærebjelkene i Barentshavet

For at et havområde skal være biologisk mangfoldig, må forholdene ligge til rette for at dyrelivet skal blomstre. I Barentshavet er havvannet tross sin beliggenhet, nokså v4971318856_93be61dbaa_barmt. Dette skyldes Golfstrømmens påvirkning på havet og det er derfor et isfritt havområde. Næringskjeden starter med de minste organismene, og i Barentshavet er det planteplankton som regjerer. Planteplankton lever i den eufotiske sonen, det vil si det laget av havet der sollyset trenger inn, og planteplankton skaper 90 % av oksygenet i atmosfæren, så det er en svært viktig bestanddel i næringskjedene.

For at planteplanktonet skal trives og vokse, må vannet inneholde fosfat, silikat, jern og nitrater. Grunnen til at planteplankton er mat til andre dyr, er at den er full av energi fra fotosyntesen.

Derfor får Barentshavet et grønt skjær. Det er planktonet som viser seg i milliarder på milliarder av organismer.

Både små og store lever av planteplankton

Mindre småfisk lever av planteplankton, men også de store hvalene suger til seg mange hundre kilo med plankton og krill. På denne måten klarer individene seg godt på det næringsrike havet. Derfor er planteplankton viktig for alle delene i kjeden, og samtidig produserer den mesteparten av oksygenet i atmosfæren.

Det næringsrike havet i Barents blir så mangfoldig på grunn av den varme Golfstrømmen som bringer varmt havvann videre nordover som en del av de store havstrømmene hvor varmt vann fordeles utover. Disse havstrømmene kan dessverre stoppe opp dersom det naturlige mangfoldet blir forstyrret eller at havvannet får mindre saltinnhold. Når isen på polene smerter, som resultat av at klimaet blir varmere, går ferskvann og blander seg med det salte havvannet.

De viktigste bestanddelene er bitte små

For at mangfoldet skal overleve, også menneskene, må bestanddelene ikke forstyrres for mye. Den menneskelige aktiviteten overalt på jorden, skaper farlig utvikling. Til slutt kan alle de viktige prosessene ødelegges, slik at jorden ikke blir levelig for folk.

Et stort gjestmildt hav

Barentshavet er et område av Nordishavet som omfavner nordlige deler av det norske fastlandet, samt områder østover. Havområdet er oppkalt etter en nederlandsk oppdager s4ef78e85-0a2c-4b17-bc24-3474b2b78f7bom het Willem Barents. Man kan si at havområdet begrenses av Norges fastland, Svalbard, Franz Josef Land og Novaja Semlja.

Dette er et område som vanligvis ville vært islagt store deler om ikke hele året. Men på grunn av det naturlige fenomenet Gulf-strømmen, så er hele området isfritt. Denne strømmen fører med seg varmt havvann som gjør at området er ideelt for en del dyreliv. Det biologiske mangfoldet er rikt på plankton, fisk, seler og sjøfugl. Det er derfor et yrende dyreliv her, og et arnested for fiske og jakt. I tillegg er det funnet enorme mengder med olje i området, men norske og russiske myndigheter blir ikke enige om eiendomsrett og økonomiske forpliktelser.

Oljeutvinning i dette området er svært omdiskutert og mange mener det vil gå ut over det biologiske mangfoldet. En hel næringskjede kan gå tapt dersom man starter oljeutvinning her.

Et område for konflikt

Men selv om området er delt, er det likevel mange muligheter for samarbeid. Konfliktene oppstår når parter tenker at de blir urettferdig behandlet og at noe tilhører dem. Men ser man på det gode samarbeidet, partene i mellom, på andre områder, er det trolig at det kommer til en enighet. Både om fordeling og økonomi. I mellomtiden kan det biologiske livet leve bekymringsfritt videre.

Spennende muligheter

Med et samarbeid, kan man få til bedre og smartere løsninger der mangfoldet får leve videre uten alt for stor innblanding fra olje og gass utvinningen som er planlagt. For den store bjørnen i øst er en god handelspartner da man kan utnytte hverandres ressurser til fulle. Handel er en betingelse for økonomisk vekst, og derfor kan alle land dra nytte av sine naboer.

Den marine biologien i Barentshavet

Barentshavet ligger langt nord i de arktiske strøk, og det betyr en del for den marine bbreaching_whale_sailing_expeditionsiologien. For med det kalde klimaet er artsmangfoldet begrenset, men en rekke store fiskearter som torsk, sei og hyse, og ikke minst store mengder hval og sel. Disse artene har store mengde “biomasse-produksjon”. De store fiskeartene lever på dyreplankton og krill og kreps, sild og lodde, reker og amfipoder.

Friskt hav med store muligheter

Som del av Nordishavet strekker Barentshavet seg mellom Norges nordligste kyst til Svalbard, og østover til Novaja Semlja i Russland, og Franz Josefs Land i nordøst. Med disse enorme havområdene med stor fangst av fisk, deler de to landene broderlig på ressursene, selv om Norge har erklært suverenitet over Barentshavet. Men området er nå primært delt inn i norsk og russisk sektor. De samarbeider også om å holde bestanden byttedyrene som lodde oppe, fordi torsken lever hovedsakelig av den. Men i perioder har lodden holdt seg borte, og da har det gått ut over torskebestanden.

Likevel er havet et sjø-fat uten sidestykker, og regnes for et utrolig bra fiskeri-område. Mange fiske-skøyter dukker opp her hvert år.

I tillegg er området populært for turisme, men værforholdene her kan være nokså ekstreme. Men med de beste forholdene, kan turistene oppleve knølhval, grønnlandssel og hvalross på nært hold.

Det hviler skepsis til at man ønsker å utvinne olje i området, og mener det kan være katastrofalt for den marine biologien. Men det er prøver som viser at områdene er full av det svarte gullet, noe som gjør at det klør i hendene på de verste kapitalistene.

Et havområde som må taes vare på

Det er ingen tvil om at Barentshavet er en del av de minst berørte havområdene som tross alt har en stor kommersiell forankring både i Norge og Russland. Men som del av er større område, er det viktig at det blir forvaltet på en sunn og bærekraftig måte. Hvis ikke kan store naturressurser gå tapt.

Fisket i Barentshavet

Det er stor aktivitet i Barentshavet, både fordi det er fantastiske fangstmuligheter her og fordi det forberedes utvinning av de enorme oljeressursene her. Men i selve havet er det ikke mange øyer eller land der folk kan bo. Men i de omliggende øyene og landene er det befolkning flere steder. For til tross for at området er i arktiske strøk, der det relativt sett er lite mennesker, gjør aktiviteten at mange har valgt å bosette seg her.

Forskere og fiskere

Nordmenn holder til i de delene som tilhører landet, og med det menes fastlandet og Svalbard. Russere holder til på fastlandet, Novaja Semlja og Frans Josefs hq720Land, samt at det er en koloni på Svalbard. De som bor i området, har noe tilknytning til området, samt at mange er forskere. Det er mange ting å forske på, i og med at områder er så rikt av liv, men samtidig så utsatt for menneskelig aktivitet. Men hovedgruppen av mennesker i området er fiskere.

Disse har gjennom generasjoner levd av det fantastiske fisket som man finner her.

Norske fiskere kommer fra fjern og nær stort sett fra fastlandet. Her kan de være i mange uker av gangen, for å fiske kvoten som de har fått tildelt.

Russiske fiskere kommer gjerne fra Arkhangelsk Oblast, Novaja Semlja eller andre steder langs den enorme kystlinjen.

Forskere fra hele verden

Det er stor forsknings-aktivitet i Barentshavet. Området er en del av en framtidig Nordøst-passasje, et rikt område for naturressurser og et område som regulerer store grenseområder mellom øst og vest. Dersom den globale transporten vil finne korridoren mellom øst og vest i de arktiske strøkene for bedre enn de nåværende mulighetene, vil aktiviteten i området øke betraktelig. Hvordan dette vil påvirke det naturlige mangfoldet er ikke visst, men til bekymring for mange som bruker området i dag. Det er blant annet dette, som forskere fra hele verden forsker på i dag.

Barentshavet er omsluttet av land og øyer

Barentshavets beliggenhet gjør at det er omsluttet av fastland og en rekke øyer. Hoved trekkene er at det går over norsk og russisk grense, og ligger som et åpent hav mellom fastlandet og det arktiske hav.

Frans Josefs Landf24756ead819401d945d6601df0161e5

Det er en øygruppe som grenser mot Nordishavet i øst og består av 190 mindre øyer med et areal på 16 140 km^2. Hvem som oppdaget øyene er uvisst, men navnet fikk de etter en østerriksk-ungarsk ekspedisjon som hadde formål om å avdekke Nordøstpassasjen. Da Sovjetunionen annekterte øyene i 1926, var det med liten eller svak motstand fra Norge, selv om mange mente de ble oppdaget av nordmenn. De ble blant annet kalt Fridtjof Nansens Land etter en ekspedisjon i 1890-årene. Øyene er ubebodde av mennesker.

Novaja Semlja – nytt land

Øygruppen består av to store hoved-øyer på til sammen 91000km^2 areal, hvor Nordøya er skilt fra Sørøya ved en liten krokete kanal. Øyene har ulik geografi, der Nordøya har et mer arktisk preg, med høye fjell og store isbreer. Sørøya er preget av tundra-klima med rikelige forekomster av bly, kobber og sink. Det er et rikt dyreliv ved kysten, av trekkfugler, sel, hvalross og isbjørn. Øyene har over 2000 innbyggere, de fleste samlet i tettstedet Belusja Guba.

Svalbard i nordvest

Øygruppen ligger midt mellom fastlandet og Nordpolen, med tre hoved-øyer som kalles Spitsbergen, Edgeøya og Nordaustlandet og totalt litt over 61 000 km^2. Svalbard er bosatt av både norske og russiske innbyggere. På 1600-tallet var Svalbard bebodd for å drive fangst, men dette varte ikke. Ikke før det 1900-århundre kom folk tilbake, denne gang for å drive gruvedrift ettersom kull-bestanden var stor her. I dag er også universitet, forskning og turisme tilleggsnæringer som gjør at befolkning fortsatt er bærekraftig på øyene. Her finnes også Svalbard Globale Frø-hvelv, en samling av alle verdens frø.

Fastlandet i sør

I sør grenser Barentshavet til det nordlige fastlandet i Norge, Kolahalvøya og Russland i sørøst. Kvitsjøen regnes ikke som en del av Barentshavet.

Sjøfugl i Barentshavet

Sjøfugl omfatter en stor del av dyrelivet i Barentshavet med over 16 millioner individer som hekker her årlig. Området er ideelt for sjøfuglene, fordi matfatet er enormt og forholdene gode for avling av unger. Hekkingen foregår på kysten eller kystnære strøk på klipper, berg eller øyer og holmer rundt kysten. Eller på de store øyene som avgrenser Barentshavet, slik som Svalbard, Novaja Semlja og Frans Josefs Land.

Forskere overvåker utviklingen

Både utviklbirds_v_0ingen i klima og aktivitet må overvåkes, da landene her har ansvar for å forvalte sjøfugl-bestandene. Det er gjennom forskningsprogrammet SEAPOP at de fleste datainnsamlingene blir gjort, og de viser en endring i sjøfuglenes forhold. Dataene viser at det er svikt i bestanden og at forholdene for hekking stadig blir verre. De tradisjonelle bestandene svikter, mens det kommer nye arter til. Om det betyr at bestandene totalt sett synker vites ikke. Men det er helt klart at det foregår en forskyvning.

Det er mange som passer overvåkningen av sjøfuglene, og i norske fagmiljøer finnes flere organisasjoner:

  • Havforskningsinstituttet
  • Polarinstituttet
  • NINA
  • NIVA

En fjerdedel av Europas bestanddel av sjøfugl hekker i Norge og Barentshavet, og derfor har Norge et stort ansvar.

Kunnskap om sjøfuglenes liv i åpent hav, er ganske begrenset. Men at de holder seg til steder der stimer av krill og småfisk farer over havområdet er trolig. Dette er fugl som:

  • Alke
  • Lunde
  • Lomvi
  • Krykkje
  • Polarmåke

Disse er dyktige dykkere og kan fange fisk som de oppdager fra stor høyde. Både som matfat og hekkeplass er altså Barentshavet og dets omgivelser viktige områder for sjøfugler som trekker fra store deler av verden. Som nasjon har Norge et stort ansvar for at disse har forhold som er stabile og som de kan leve trygt i.

Oljenæringen vil til bunns i saken

Oljenæringen ser store potensialer i de enorme gass-og-oljeressursene som finnes under havbunnen. Men de kan ikke utvinne olje i disse områdene dersom det går ut over det biologiske mangfoldet. Sjøfugl er spesielt utsatt for oljeutslipp. Derfor er det viktig å bevare de naturlige forholdene for sjøfuglene i Barentshavet.