Den marine biologien i Barentshavet

Informasjon om Barentshavet

Barentshavet er en del av Nordishavet som ligger 75 grader N og 40 grader Ø, dekker et området på 1,4 millioner km^2, som begrenses av Svalbard, Frans Josefs Land, Novaja Semlja og fastlandet i sør.

Som fiskeri-sone er Barentshavet de norsk og russiske myndigheters økonomiske soner, som gjør at de to nasjonene har enerett på fiske og utvinning av ressurser i området, bortsett fra Smutthullet, et lite område som regnes som et fritt hav. Her har andre lands fiskere fisket i lange tider. Grensene har vært opphav for konflikt og diskusjon flere ganger opp gjennom tidene, men i 2011 ble landene enige om en grenselinje og ikke lenger en gråsone, slik det tidligere var.

Oseanogis.gif_676648935rafi

Det meste av Barentshavet ligger på sokkel-bunn og er dermed et veldig grunt hav. Gjennomsnitts-dybden er ikke mer enn 230 meter, og er dermed en yndet fiskerisone. Havet påvirkes av ulike havstrømmer, som fører inn varmt havvann fra sør, arktisk vann fra nord og andre strømninger som gjør vannet næringsrikt. Dette i tillegg til vertikal blanding av vannmassene som bringer næringsrikt dyphavs-vann til overflaten, gjør havområdet til en av de mest næringsrike havene.

Biologi

Selv om havet blir varmet opp av de ulike havstrømmene, ligger Barentshavet i arktisk sone, noe som gjør at artsmangfoldet er lavt, men derimot er det enorme mengder av de artene som finnes her. Det grønne havet er fylt opp av planteplankton, noe som gir grunnlaget for krill og dyreplankton, noe som gir grunnlaget for lodde og sild. Disse er mat for torsk, hyse og sei. Samtidig er område fullt av sjøpattedyr som sel, isbjørn og hval. Barents er også oppholdssted for enorme mengder sjøfugl som hekker her.

Geologi

Berggrunnen her består av et enormt lag av sedimentære bergarter fra paleogen tid, mens i neogen tid var området dekket av tykk is. Etter dette har man fått en landhevning noe som også er årsaken til at sokkelen ligger grunt opp til overflaten.